Bokmål og nynorsk

Utdypende artikler: Bokmål og nynorsk
De to offisielle skriftlige målformene for norsk er bokmål og nynorsk, og de er likestilte i henhold til Jamstillingsvedtaket av 1885. Språkrådet bestemmer de offisielle rettskrivningene, grammatikkene og vokabularene, etter at forslagene først blir godkjent av Kulturdepartementet.

Både nynorsk og bokmål har mange valgfrie former. Bokmål som bruker former som ligger nær riksmål kalles moderat eller konservativ, mens bokmål som bruker former som ligger nærmere nynorsk kalles radikal. Nynorsk har former som ligger nær det opprinnelige landsmålet, og former som ligger nær bokmål.

Bruk av målformene
Av de 431 kommunene i Norge, har 160 bokmål som offisiell målform, 114 nynorsk, mens 159 kommuner er språklig nøytrale. De fleste kommunene med nynorsk som målform ligger på Vestlandet.

Rundt 86,1% av grunnskoleelevene i Norge hadde bokmål som opplæringsmål i 2007, mens 13,9% hadde nynorsk som målform. 11,1% av de vernepliktige oppga nynorsk som målform i 2005. Dette var en stigning på 1,7% fra året før. Rundt 89% ber om å få selvangivelsen på bokmål. 9% av bøkene som ble gitt ut på norsk i 2003 var på nynorsk. 89% prosent av avisene i Norge redigeres på bokmål, 6% på nynorsk og 5% på begge målformene.