NORSKE FJORDER

Fjord er et av de få norske ord som er blitt internasjonale, spesielt i engelsk hvor det benyttes direkte. Det skotske ordet firth er et også lånord fra norsk.

Fjord kommer fra det norrøne fjǫrðr som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske indoeuropeiske ordet *prtús, avledet av *por- eller *per, det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden».

Fjord i grunnbetydningen «der man ferder over» har da samme opprinnelse med ordet «ferd» (reise), engelske fare. Verbet fare og substantivet ferje, engelske ferry, er av samme opprinnelse.

Det indoeuropeiske *por- har gitt det greske poros. Det latinske ordet portus for havn er også beslektet og har gått inn i det tyske ordet Furt og det engelske ordet ford som betyr vadested, ord som gjenfinnes i både Frankfurt og i Oxford, som direkte oversatt til norsk blir Øksnevad, gresk Bosporos - okse-vadestedet [1]

Fjord er felles i de skandinaviske språkene norsk, dansk og svensk. På islandsk og færøysk er fjord fjörður, tilsvarende det opprinnelige norrøne begrepet. På svensk finnes også i tillegg det mer dialektpregete ordet fjärd som er etymologiske det samme ordet. Fjärd benyttes hovedsakelig i navn om vannrenner rundt Østersjøen mens fjord benyttes om vannrenner rundt Nordsjøen. Svenskene skiller altså de to ordene i henhold til både vannrennens karakter og plassering grunnet gamle navnkonvensjoner.

KIRKENES

Kirkenes (nordsamisk Girkonjárga, finsk Kirkkoniemi) er administrasjonssenter i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Neset mellom Pasvikelven og Langfjorden het tidligere Piselvnes. Da det i 1862 ble bygget ei kirke på neset ble stedsnavnet endret til Kirkenes. Kirkenes fikk bystatus i 1998. Byen er endepunkt for E6 og for Hurtigruten. Selve Kirkenes har 3267 innbyggere. Om man også regner tettstedene Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn, som ligger i umiddelbar nærhet, med i byområdet har byen 7209 innbyggere (1. jan 2005, SSB). I Kirkenes er sentrumsgatene skiltet både med det latinske og det kyrilliske alfabetet. Omkring 10 prosent av befolkningen i selve Kirkenes er russere.

Hovednæringen i Kirkenes var i mange år gruvedrift. På det meste hadde gruvedriften 1500 ansatte. I 1996 opphørte driften ved AS Sydvaranger. I den senere tid har turisme overtatt som den viktigste næringen i Kirkenes.

Det råder for tiden optimisme i Kirkenes, blant annet i forbindelse med planlagt oljeutvinning i Barentshavet. Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierene, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr.

Nordberg Eiendom solge midlertidig Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai 2006. Tschudi Shipping har etter dette fått Sydvaranger børsnotert på den australske børsen og har for tiden en verdi på nesten 2 milliarder. Det er forventet ny oppstart av gruvedrift i 2009.

I Kirkenes finner man også Barentssekretariatet. Hovedoppgavene til Barentssekretariatet er å utvikle og vedlikeholde de kulturelle, økonomiske og utdanningsmessige forholdene som går på tvers av landegrensene i Barentsregionen.

Ikke langt fra Kirkenes ligger militærleiren Høybuktmoen som huser Garnisonen i Sør-Varanger, GSV. Byens flyplass, Høybuktmoen lufthavn, har daglige avganger til Oslo og Tromsø, samt resten av Finnmark. På sommeren er det en ukentlig avgang til Tyskland, og flyplassen er nettopp bygget ut med egen internasjonal del.

Kirkenes ble kraftig bombet under andre verdenskrig. 320 bomberaid sørget for at Kirkenes var en av de hardest rammet byene under andre verdenskrig. Etter sigende skal Kirkenes være den nest mest bombede plassen i verden under andre verdenskrig, etter Malta. Kirkenes ble frigjort av Den røde armé (Sovjetunionen) 25. oktober 1944, som den første byen i Norge.

TROMSØ

Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk/finsk: Tromssa) er en by og en kommune i Troms fylke. Den er den største byen i Nord-Norge, den nest største byen i Sápmi og den 7. største i Norge. Byens største arbeidsplasser er Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Byen har siden 1800-tallet hatt tilnavnet «Nordens Paris».

Tromsø kommune har rundt 66 000 innbyggere, men med tilstrømmingen av studenter bor det 75 000 mennesker i kommunen store deler av året. Byen (tettstedet) Tromsø har rundt 57 000 innbyggere.
Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, en grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 m.o.h, nord på øya. Midt på øya ligger sjøen Prestvatnet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Kvaløya forbundet med Tromsøya med den 1220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelene Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua, Storelva, Kaldfjord og Håkøybotn. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Tromsdalen, Tomasjord og Kroken.

NARVIK

Narvik (samisk: Narviika) er en bykommune i Ofoten i Nordland. Den grenser i nordvest til Evenes, i nord til Skånland, Gratangen, Lavangen og Bardu kommuner, og i vest til Ballangen kommune. I øst og i sør ligger Sverige.



Byen har fra 1902 og fram til i dag fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna, på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). I dag er Narvik fortsatt en betydelig sjøfartsby målt i tonnasje. På grunn av sjø, vei og jernbane er byen et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express (egen godsjernbane via Sverige). Jernbaneforbindelsen med Sverige er også viktig for turisme (enkelt og billig å reise landeveien til hovedstedene i Sverige og Finland f.eks.). Byen har en av landets vakrest beliggende alpinbakker (Fagernesfjellet) hvor det er mulig å stå på ski fra over 1000 moh til nesten havnivå omkranset av Ofotfjorden. Byen har egen flyplass på Framnes, kun 2 km fra Narvik sentrum. Flyplassen på Evenes, ligger ca 79 km fra Narvik.

Byen er også pr 2005 et handelssentrum, skoleby og «teknologihovedstad» i Nord-Norge.

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer siden den på grunn av malmeksporten var så knyttet til verdensøkonomien.

BODØ

Bodø (lulesamisk Bådåddjo) er en bykommune i Salten i Nordland. Den grenser i nordøst mot Sørfold, i øst mot Fauske og Saltdal, og i sør mot Beiarn og Gildeskål.

Navnet Bodø kan spores tilbake til 1500-tallet. Navnet er mest sannsynlig en feilstavelse av Bodin, som var kirkestedet i området på denne tiden. Bodin består av to gammelnorske ord: botha/batha/bod (som kan bety enten «båen» eller «gjestebud») og vin («havnegang«). Bodø-navnet er da feilstavingen av Bodin, som betyr havnegang/boplass/gjestebud ved elva. Men det er også mulig at navnet har sammenheng med Bodeiar som betyr øya (halvøya) hvor det finnes boder (hus) altså en bebodd plass.

Bodø er også fylkeshovedstad i Nordland og nest største by i Nord-Norge. Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattsol fra 4. juni til 8. juli. Byens plass midt mellom hav og innland har gitt byen et bestemt næringsgrunnlag. Dertil de spesielle fordeler som etterkrigstidens teknikk og administrasjon har ført med seg.

Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattsola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattsol.

MO I RANA

Mo i Rana (sørsamisk: Måahvie) er en by i Rana kommune i Nordland. Det er Nord-Norges tredje største by og Nordlands nest største by. Mo i Rana var et ladested mellom 1923 og 1964, og fikk bystatus i 1997.

Mo i Rana ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Byen ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen» etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Byen har siden 1989 gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».
Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens Innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater. Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, ca 13 km fra sentrum.

Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. Navnet Rana stammer antagelig fra norrønt raðr som betyr snar, rask, snøgg. Muligens på grunn av strømmen i fjorden. Alternativt kan navnet ha samisk opprinnelse, eventuelt knyttet til det mytologiske sagnet om Rana-Niejta.

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24.000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

TRONDHEIM

Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem) er en bykommune i Sør-Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen, og fjerde største storbyområde, i Norge med sine 3&505&168257&168 257 innbyggere (2009). Dagens kommune ble ble dannet i 1964 da bykommunen Trondheim ble slått sammen med herredskommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Bysenteret (Midtbyen) ligger der Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik og i sør mot Selbu, Klæbu og Melhus.

Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag ligger i byen.

Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid. Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 førte en feiltolkning til at byens navn ble til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Dette ble rettet opp av Eirik Ivarsson og fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.

Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også bruk som bynavn og kortformen Trondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Trondhjem og Trondhjems len for Trondheims len.

KRISTIANSAND

Kristiansand (tidligere Christianssand) er Sørlandets hovedstad, administrasjonssenter i Vest-Agder fylke, og Norges femte største bykommune i folketall med 78 919 innb. 1. januar 2008).

Kommunen grenser i vest til Søgne og Songdalen, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand i Aust-Agder. Folketallet er tilsammen med dem 119 200. Kristiansand er fylkeshovedstad i Vest-Agder og kalles også Sørlandets hovedstad.

Kristiansandsområdet har hatt bosetting i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca 6.500 f.Kr i nabokommunen Søgne. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (Grathelleren) på Fidje er en antatt steinalderboplass. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med ett tilsvarende funn fra Rogaland, helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner.Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca 400 e.Kr, og det ble i 1907 funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er ennå eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040.

BERGEN

Bergen er en by og en kommune i Hordaland fylke, og regnes ofte som landsdelen Vestlandets hovedstad.

Bergen er den nest største byen i Norge med 252 051 innbyggere (1. januar 2009),[2] mens tettstedet Bergen har 223 593 innbyggere (1. januar 2008).[3], og Bergen og omland hadde 377 112 innbyggere 1. januar 2009.

Byen ligger ved kysten og er omgitt av «De syv fjell». I byvåpenet, som regnes som Norges eldste, fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament.

Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Bergen var hovedstaden for Norgesveldet til 1314, Nordens største by omkring 1600, og Norges største by til 1834. Bryggen i Bergen er en UNESCO-listet del av verdens kulturarv, og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet.

Bergen er administrasjonsby for blant annet Hordaland fylke, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulriken».

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde,[4] og står for mer enn 50% av den totale godstrafikken i norske havner. Havnen er også Europas femte største havn for anløp av cruiseskip. For 2009 er det pr. 1. oktober 2008 påmeldt 269 anløp med til sammen over 336 000 passasjerer.

En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir, lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1314 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. Byen var like fullt Norges største by til ut på 1830-tallet, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid.

OSLO

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 Kristiania) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedstad i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byens befolkning kommandert over til vestsiden av Bjørvika der kongens borganlegg, Akershus festning, lå. Det nye byområdet ble anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor den nye byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad.

Nabokommunene er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner på Hadeland og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, i sør Enebakk, Ski og Oppegård, og i sørvest midtfjords i Bunnefjorden, Nesodden (halvøy).

Byen har et areal på 454 km², Oslo kommune har 575 475 innbyggere per 1. januar 2009. Dvs. 1268 innbyggere pr km². Tettstedet Oslo har 856 915 innbyggere per 1. januar 2008 [2]. Høyeste punkt er Kjerkeberget, 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.

Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.

Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er belagt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latinske formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».

Etter bybrannen i 1624 og ny grunnleggelse på motsatt side av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og deretter i kommunale fra 1897. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet Xania.[trenger referanse]

I 1914 brukte nynorskforlaget Det Norske Samlaget ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925 etter vedtak i bystyret. Inntil 1925 betegnet Oslo det området hvor middelalderbyen hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i 1859 og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne bydelen få et annet navn, og fra 1925 har den hett Gamlebyen.

Oslo blir også kalt Tigerstaden.

Sjå attende - Gåte

Stat upp, stat upp, sjå attende
høyr sylvstrengjin kå dom læt
Sjå ei hulder, som du brænne
Som tå lystna åt dæg græt
Mange, veit æg, på dæg snika,
lat mæg bli di jænte!
Ingor som dæg bære lika
Ha du bi å vente

Vakraste tå dalens gute,
læg di staute hain ti mi
Æg vil hulle, leika, stute
Æg vil mora al di ti
Æg vil åt min Eilland lågå
rumje, smør å kjuke,
Åse ska tå glae dågå
kapvis åt dæg struke

Os ska bu ti Sonsteinheilla
Bli du dærfor intje ræd
Stuge mi æ hole fjella,
Mæ guld - å sylv . åro klæd
(Bækken fær forbi mi kåvå,
Russeln ska oss svæva
Der ska oss ti bjønnskind såvå
næten ut så hæve)

Gåte

Gåte var et norsk band som spilte en blanding av folkemusikk og rock. De fikk i Spellemannprisen 2002 i klassen Årets nykommer, for debutalbumet Jygri. Denne CD-en solgte 40 000 eksemplarer. De ble også nominert til Spellemannprisen 2004 i klassen rock for sitt andre album, Iselilja, men vant ikke. Bandet oppløstes i 2005, og spilte sin siste konsert 31. desember i Setesdal.

3. april 2006 ga bandet ut live-CD-en Liva, med opptak fra den nest siste konserten bandet holdt, på Rockefeller i Oslo 30. desember 2005. På denne CD-en finnes sangen «Venelite», som ikke hadde vært utgitt tidligere. Senere samme år kom også DVD-en Liva med opptak fra samme konsert. Den inneholdt også bonusmateriell, blant annet fra konserten på Roskildefestivalen i 2004, som etter manges mening var bandets høydepunkt. Under denne og en rekke andre konserter opptrådte folkemusiker Knut Buen sammen med Gåte. Han har skrevet tekst og melodi til sangen «Kjærleik» som finnes på albumet Iselilja.

Enden av November - Kaizers Orchestra

Vent, darling, vent meg i enden av november
Du kjenner meg ikkje igjen, for eg er ikkje meg sjøl lenger

Eg minner kanskje om meg sjøl utenpå
Men eg ser ut som en krig bak det som du kan sjå
Alt eg vil gi for å ver hos deg nå
Og la mi hånd gli gjennom ditt hår
Og min doktor sa, hey, tid er relativt
Kor lenge trur du han ga meg
Til enden av november

Send, darling, send nogen ord til meg som fenger
og sett av et kryss heilt i enden av november

Eg ser svart røyk i bånn av mitt stearinlys
Er det et godt tegn
Eg ser tida føyk
Eg holder heller pusten livet ut
Vinden blåser feil vei
Her er min siste sang
Nå setter eg min siste klut
Min hud er i brann
og temperaturen stiger, til 45 i feber
i enden av november

Nå håper eg brevet kommer fram til deg i tide
Mine ord er fra hjerta, mine tanker er frie
Du må stå inne for det du får ut av livet
for det er ingen som går ut av livet i live
Som min doktor sa, hey, tid er relativt
Kor lenge trur du han ga meg
Til enden av november

KAIZERS ORCHESTRA

Kaizers Orchestra er et norsk rockeband startet i Bergen i 2000. Bandet forbindes også med Bryne og Jæren hvor grunnleggerne og låtskriverene, vokalist Janove Ottesen og gitarist Geir Zahl, kommer fra og på grunn av sangtekstene som framføres på jærsk. Bandet har gitt ut fire studioalbum, vunnet to Spellemannpriser og en Alarmpris.

Janove Ottesen og Geir Zahl, som tidligere hadde spilt i bandene Blod, Snått & Juling og gnom, startet Kaizers Orchestra først som et prosjekt utifra et ønske om et råere og mer energisk uttrykk enn det Blod, Snått og Juling og Gnom hadde stått for. Bandets navn, Kaizers Orchestra, er inspirert av en strofe fra sangen «Bastard» av gnom; «Eg blei tatt hånd om av en viss Mr. Kaizer / Han er den stolte eiger av verdens tyngste siameser». Denne sangen inneholdt også en særpreget oljetønne-solo, noe som senere skulle bli en slags signatur for Kaizers Orchestra. Sangene til Kaizers Orchestra er hovedsakelig sentrert rundt krigen, og det som følger med den. Bak sangene til Kaizers ligger det ett surrealistisk univers, der alt henger sammen.

I 2001 kom bandets debutalbum Ompa til du dør, et album som umiddelbart ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Albumet høstet blant annet stort sett terningkast 5 og 6 i norske aviser og vant også flere musikkpriser, blant annet Spellemannprisen 2001 i klassen rock og to priser under Alarmprisen 2002 i klassen rock og som beste liveband. Ompa til du dør endte også opp med å bli det mest solgte rockealbum i Norge til da. Kaizers Orchestra insisterte på at framsida på plata skulle være av resirkulert papir som kostet "flesk". Dette var manageren lite begeistret for, men han gikk med på det.

I 2003 kom bandets andre album, Evig Pint, et album som gikk rett inn på førsteplass på VG-lista. For videoen til singelen Evig Pint fikk bandet prisen årets musikkvideo under Spellemannprisen 2003. I 2004 fikk bandet kontrakt med Universal Records, noe som også medførte en økt internasjonal oppmerksomhet, og i 2005 ble albumet Maestro lansert. Dette albumet ble en kommersiell suksess over hele Europa og høstet også mange gode kritikker. På Europaturnéen i forbindelse med utgivelsen benyttet Kaizers Orchestra kanadiske Geoff Berner som oppvarmer.

Kaizers Orchestra har etterhvert opparbeidet seg et rykte som et av Norges beste live-band. De har også, til tross for sine norskspråklige tekster, oppnådd en viss popularitet i utlandet, og har blant annet spilt konserter på Vega i København, Danmark og Roskilde-festivalen. I 2006 ble bandet frontet som et av de største navnene på Roskilde-festivalen og fikk opptre på hovedscenen, hvor de spilte for ca. 50 000 mennesker.

Stilistisk henter musikken til Kaizers Orchestra inspirasjon fra en rekke hold; fra Tom Waits mørke tekstunivers og østeuropeisk sigøynermusikk til punkrock og «ompamusikk». Bruken av oljefat og skrapmetall som perkusjon er et av bandets kjennetegn, og pumpeorgel (salmesykkel) utgjør også et distinkt karaktertrekk ved bandets lydbilde.

Høsten 2007 spilte bandet inn sitt fjerde studioalbum. Albumet ble spilt inn og mikset i Berlin og Los Angeles og ble gitt ut 18. februar 2008 under navnet Maskineri. Desember 2007 ble «Enden av november» som er en av låtene fra albumet sluppet som radiosingle.

Kaizers var i studio hos Yngve Sætre på jæren i januar 2009 og spilte inn 11 nye gamle låter. Det ble klart den 14. februar at de vl slippe Våre demoner 20. april 2009.

What else is there? - Röyksopp feat. Karin Dreijer Andersson

It was me on that road
But you couldn't see me
Too many lights out, but nowhere near here

It was me on that road
Still you couldn't see me
And then flashlights and explosions

Road's end getting nearer
We cover distance but not together
If am the storm, If am the wonder
And the flashlights, nigthmares
And sudden explosions

I don't know what more to ask for
I was given just one wish

It's about you and the sun
A morning run
The story of my maker
What I have and what I ache for

I've got a golden ear
I cut and I spear
And What else is there?
Roads and getting nearer
We cover distance still not together

If I am the storm if I am the wonder
Will I have flashlights, nightmares and sudden explosions

There is no room where I can go and
You've got secrets too

I don't know what more to ask for
I was given just one wish

RÖYKSOPP

Röyksopp er en musikkgruppe som spiller elektronisk musikk. Röyksopp består av duoen Torbjørn Brundtland og Svein Berge som begge kommer fra Tromsø, og gruppen ble offisielt dannet i 1998. Året etter debuterte de med singelen So Easy.

Selv om Brundtland og Berge var kamerater i hjembyen Tromsø og eksperimenterte med elektroniske instrumenter tidlig på 1990-tallet (blant annet inspirert av Kraftwerk og Tromsø-artisten Biosphere), oppstod ikke Röyksopp før de flere år senere møttes i Bergen. Gruppen ble offisielt dannet i 1998, og debuterte med singelen So Easy på Mikal Telles selskap Telle Records i 1999. Röyksopp fikk snart oppmerksomhet internasjonalt, og inngikk kontrakt med selskapet Wall of sound recordings, som har utgitt resten av deres musikk.

Röyksopp fikk stor oppmerksomhet og kommersiell suksess med sitt første album Melody A.M. i 2001. Mye av grunnen til suksessen tilskrives bandets grafiske musikkvideoer, som gjennomgående var eksperimentelle og for sin tid også delvis nyskapende. Videoen til «Remind Me», laget av det franske selskapet H5, vant MTV-prisen for beste musikkvideo under utdelingen i Barcelona i 2002. Her opptrådte de også live på scenen foran millioner av europeiske TV-seere, med låten Poor Leno.

Oppfølgeralbumet The Understanding ble lansert i juli 2005, med Only This Moment som første singel.

Röyksopp har vunnet Spellemannprisen fem gongar. Under Spellemannprisen 2001 vant dei i klassen Elektronika for albumet Melody A.M. og vart også tildelt prisen Årets musikkvideo for videoen til låta Eple. Under Spellemannprisen 2002 vart dei kåra til Årets spellemann og vart dessuten tildelt prisen Årets musikkvideo for Remind Me. I 2005 vant dei i klassen Popgruppe for albumet The Understanding. Röyksopp har dessutan vunne Alarmprisen heile fire gongar, fleire enn nokon andre artistar. Under Alarmprisen 2002 fekk dei pris i både klassen Pop og klassen House/techno for Melody A.M. og i vart i tillegg tildelt prisen Årets låt for Eple. I 2006 vant dei i den nyetablerte klassen Klubb for albumet The Understanding.

Bokmål og nynorsk

Utdypende artikler: Bokmål og nynorsk
De to offisielle skriftlige målformene for norsk er bokmål og nynorsk, og de er likestilte i henhold til Jamstillingsvedtaket av 1885. Språkrådet bestemmer de offisielle rettskrivningene, grammatikkene og vokabularene, etter at forslagene først blir godkjent av Kulturdepartementet.

Både nynorsk og bokmål har mange valgfrie former. Bokmål som bruker former som ligger nær riksmål kalles moderat eller konservativ, mens bokmål som bruker former som ligger nærmere nynorsk kalles radikal. Nynorsk har former som ligger nær det opprinnelige landsmålet, og former som ligger nær bokmål.

Bruk av målformene
Av de 431 kommunene i Norge, har 160 bokmål som offisiell målform, 114 nynorsk, mens 159 kommuner er språklig nøytrale. De fleste kommunene med nynorsk som målform ligger på Vestlandet.

Rundt 86,1% av grunnskoleelevene i Norge hadde bokmål som opplæringsmål i 2007, mens 13,9% hadde nynorsk som målform. 11,1% av de vernepliktige oppga nynorsk som målform i 2005. Dette var en stigning på 1,7% fra året før. Rundt 89% ber om å få selvangivelsen på bokmål. 9% av bøkene som ble gitt ut på norsk i 2003 var på nynorsk. 89% prosent av avisene i Norge redigeres på bokmål, 6% på nynorsk og 5% på begge målformene.

Norsk uten strev for portugisisktalende

NORGE ELLER NOREG

Norsk er et nordisk språk som snakkes av rundt 4,7 millioner mennesker, først og fremst i Norge, hvor det er offisielt språk. Det snakkes også av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i de nordligste delstatene. Norsk, svensk og dansk utgjør sammen de fastlandsnordiske språkene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene av norrønt, som også islandsk og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse øynordiske språkene er i dag langt større enn avstanden til de østnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent språklige kriterier, i praksis kan norsk sies å være de skandinaviske dialekter og standardspråk som har geografisk tilknytning til Norge.
Norsk har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk. Disse normene blir forvaltet av Språkrådet, statens fagorgan i språksaker. Rundt 87-89 % bruker i dag bokmål som sitt viktigste skriftspråk, mens resten bruker nynorsk.
Det fins ingen offisiell standard for muntlig norsk, og de fleste norsktalende bruker sin lokale dialekt i alle situasjoner. Sosiolekten til den urbane over- og middelklassen på østlandet, som bokmål hovedsakelig er basert på, kalles standard østnorsk, og er den varianten som utenlandske studenter vanligvis lærer. I 2007 var det cirka 140 læresteder med høyere utdanning utenfor Norge som tilbød undervisning i norsk språk og norske emner.


Bom dia - God morgen.
Boa tarde - God dag.
Boa noite - God kveld.
Boa noite - God natt. (ao deitar)
Olá - Hallo / Hei
Como estás? - Hvordan går det? / Korleis går det? / Hvordan har du det?
Bem, obrigado. - (Jo) takk, bare bra.
Como te chamas? - Hva heter du? (bokmål) / Kva heiter du? (Nynorsk)
Eu chamo-me _____. - Jeg heter ______ . / Eg heiter _____ .
Prazer em conhecer-te. - Hyggelig å treffe deg. (b.) / Hyggjeleg å møte deg (n.)
Por favor. - Vær så snill.
Muito obrigado - Tusen takk.
De nada. - Bare hyggelig. / Vær så god.
Sim - Ja
Não - Nei.
Desculpe. - Unnskyld (meg). (b.) / Orsak meg (n.)
Peço desculpa! - Jeg beklager så mye (b.) Eg er lei for det (n.)
Adeus - Ha det bra! / Ha det!
Eu não falo norueguês. - Jeg/eg snakker/snakkar ikke/ikkje norsk.
Eu só sei um pouco de norueguês. - Jeg/eg kan bare/berre litt norsk.
Descupa, falas inglês? - Unnskyld, kan du snakke engelsk?
Há aqui alguém que fale inglês? - Er det noen/nokon som kan snakke engelsk her?
Socorro! - Hjelp!
Eu não percebo. - Jeg forstår [deg] ikke/ikkje.
Onde é a casa de banho? - Hvor/Kvar er toalettet?
Podes-me emprestar a caneta? Kunne jeg/eg låne pennen din?
Are there any good sights in the area?